Caroline Knutsen
Caroline Knutsen | |||
---|---|---|---|
Født | 21. november 1983 (40 år) Skibotn, Norge | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Kallenavn | Caro | ||
Posisjon | Keeper | ||
Ungdomsklubb | |||
År 1991–1999 |
Klubber Kongsvinger IL |
||
Klubber* | |||
År | Klubber | Kamper (mål) | |
1999–2001 | Asker | ||
2001–2002 | Vålerenga | ||
2002–2006 | Asker | 10 (0) | |
2007–2013 | Røa | 131 (1) | |
2013 | Vålerenga | 10 (0) | |
Landslag | |||
År | Lag | Kamper (mål) | |
2000 | Norge J17 | 1 (0) | |
2002 | Norge J19 | 3 (0) | |
2004–2005 | Norge U21 | 2 (0) | |
2009–2013 | Norge | 10 (0) | |
Trenerkarriere | |||
2016 | Bærum | ||
2017–2018 | Vålerenga (ass.trener) | ||
2020– | Skjetten | ||
* Antall seriekamper og -mål er sist oppdatert 1. desember 2013. |
Caroline Knutsen (født 21. november 1983 i Skibotn) er en norsk tidligere fotballspiller som var keeper.
Hun spilte fotball for Asker, Røa og Vålerenga. Knutsen er opprinnelig fra Skibotn, men tilbrakte mye av barndommen i Tromsø før hun flyttet til Kongsvinger.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Det var i Kongsvinger Knutsen begynte sin karriere. Hun viste seg etter hvert som et talent, og da hun flyttet til Asker, fikk hun innpass der som andrekeeper. Etter hvert som NTG åpnet for jenter, kom Knutsen også med på NTG, og kunne dermed kombinere fotball og utdannelse. Knutsen hadde en vanskelig kamp om plassen. Først konkurrerte hun mot Ingrid Bruserud, deretter kom Astrid Johannessen tilbake fra profesjonell tilværelse i Fulham LFC, og deretter var det Bente Nordby som var førstekeeper.
Knutsen ble i en periode lånt ut til Vålerenga for å få kamptrening, og i 2001[1] vant hun finalen i Norway Cup mot nettopp Asker. Tilbake i Asker var imidlertid Caroline Knutsen forfulgt av skader. I 2003 røk korsbåndet hennes. To år senere, den 28. august 2005 røk det nok en gang under en U21 privatlanskamp mot Sverige.[2] Skadene, blandet med manglende tillit fra Asker-trenerne, gjorde at Caroline Knutsen la opp midlertidig i en alder av 22 år i 2006.
Året etter ble Knutsen kontaktet av Røa, som nylig hadde mistet målvakten Silje Vesterbekkmo. Caroline Knutsen hadde i mellomtiden tatt tester på Norsk Idrettsmedisinsk Institutt (NIMI) som var svært lovende. I 2007 debuterte hun derfor for Røa. Sesongen under ett gikk bra for Knutsen. I hennes comeback-sesong slapp hun bare inn 24 mål, men ett av dem, 3-2-målet til Amazon Grimstad fikk mye oppmerksomhet (En høy lobb ser ut til å gå ut, og Knutsen henter i stedet en ny ball. I mellomtiden har ballen blåst inn i spill på grunn av ekstrem motvind, og den detter ned foran åpent mål der en Amazon-spiller putter ballen i mål).
Mens 2007-sesongen sto til godkjent, var 2008-sesongen av et helt annet kaliber. Knutsen slapp bare inn ti mål, ett på straffe, og bare i to av de 22 kampene slapp hun inn mer enn ett mål. I de første seks kampene slapp ikke Knutsen inn et eneste mål. Til sammenlikning slapp landslagskeeper Erika Skarbø inn 26 mål. Mot slutten av sesongen ble Caroline Knutsen også lagt merke til utenfor Røa. Hun ble nominert til årets spiller og årets keeper av NISO, og hun ble tatt ut til en landslagssamling mot U21-landslaget. Imidlertid ble hun skadet under oppkjøringen. Debuten kom i stedet i en treningskamp mot Sverige den 31. januar 2009, der Knutsen kom inn i andre omgang. Hun slapp inn ett mål i en kamp som endte 1-5. Dette var den første offisielle kampen til det "nye" Norge, etter at halvparten av OL-laget hadde trukket seg. Knutsen ble tatt ut på EM-landslaget, men spilte ikke. Siden det har Knutsen ikke spilt noen landskamper per januar 2011. I serien i 2010 gjorde Knutsen flere svært gode redninger, inkludert to vesentlige benparader, en mot Stabæk på Røabanen, og en mot Trondheims-Ørn i cupfinalen.
Knutsen var også førstevalg i 2011-sesongen, og var en vesentlig del av Røas gullsesong i serien. Hun ble utnevnt av Røa til lagets beste spiller fire ganger.[3] I cupfinalen gikk det litt dårligere, i det siste tillagte spillesekund slapp hun inn et mål som ga ekstraomganger og etter hvert tap på straffespark. Knutsen ble også tatt ut til VM i Tyskland som tredjekeeper.
I 2012 ble Knutsen, etter at Erika Skarbø trakk seg fra landslaget, andrekeeper, og hun fikk spilletid da Ingrid Hjelmseth var skadet. Knutsen sto først i en privatlandskamp mot Sverige (tap 0-2). Hun sto også i Algarve Cup som hun løste bra (1-2 mot VM-finalistene Japan og USA). Hjelmseth sto de to andre kampene i Algarve Cup. Knutsen fikk også muligheten mot både Bulgaria og Ungarn borte i kvalifiseringen til EM i Sverige.
I 2013 kom Silje Vesterbekkmo tilbake til Røa og Knutsen valgte da å fortsette toppseriekarrieren i Vålerenga. Knutsen spilte ti kamper og la opp etter sesongen.
Knutsen har ved flere anledninger spilt på Sápmi.
I 2016 ble Knutsen trener i Bærum Sportsklubb med hovedansvaret for jenteavdelinga. I 2017 ble hun ansatt som assistenttrener for damelaget i Vålerenga og ansatt som spillerutvikler for jenter i Valle Hovin videregående skole. Knutsen tok UEFA A-lisens i februar 2017.
I 2022 returnerte Knutsen til ungdomsklubben Kongsvinger. I første omgang som keepertrener, men på trening viste hun så gode takter at hun mot slutten av sesongen fikk et par serie- og kvalifiseringskamper. I 2023 fikk hun også ansvaret som sportslig leder for kvinnelaget i KIL.
Meritter
[rediger | rediger kilde]Med Asker:
- Cupgull 2005
Med Røa:
- Seriemester 2007 og 2008
- Cupgull 2008, 2009, 2010 og 2011
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Tidligere vinnere av Norway Cup». Norway Cup. Arkivert fra originalen 15. februar 2017. Besøkt 14. februar 2017.
- ^ http://www.fotball.no/t1.aspx?p=51831&x=1&a=142439[død lenke]
- ^ Spillerstatistikk 2011 Arkivert 20. mars 2014 hos Wayback Machine., dynamitegirls.no. Udatert, hentet 28. august 2012
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Caroline Knutsen – FIFA
- (en) Caroline Knutsen – UEFA
- (en) Caroline Knutsen – FootballDatabase.eu
- (en) Caroline Knutsen – Soccerway
- (no) Caroline Knutsen – Norges Fotballforbund
- (de) Caroline Knutsen – Soccerdonna
- (en) Caroline Knutsen – FBref
- Caroline Knutsens landslagsstatistikk[død lenke] på NFFs hjemmesider